Gustav Lorentzen til minne

(22. april) Artisten, komponisten og humoristen Gustav Lorentzen døde onsdag, bare 62 år gammel. Som den ene halvparten av Knutsen & Ludvigsen ble han sammen med kompanjongen Øystein Dolmen allemannseie i norske husholdningers platehyller og populærkulturelle bevissthet.
Gjennombruddet kom med ’Barnetimen for de minste’ tidlig på 1970-tallet, etterfulgt av en rekke radioslagere og lp-utgivelser, som ble belønnet med to Spellemannpriser. Høydepunktet kom i 1983 med albumet ’Juba, Juba’, som ikke bare var spekket med fremtidige klassikere som ’Dum og deilig’ og ’Kanskje kommer kongen’; den satte også en ny standard i Norge for hvordan en plate skulle produseres. Gustavs solokarriere innkasserte ytterligere fire Spellemann-harper, blant annet for platen ’Ludvigsens hostesaft’ i 1987. I tillegg utga han ikke mindre enn 15 bøker, med så ulike tema som omsorg, rasisme, vitser og rim. Den siste, ’Spille i band’, kom i 2009.
Gustavs musikalitet var sjelden. Han var velsignet med briljant meloditeft og et absurd morsomt tekstunivers, som han kombinerte i sin kjærlighet til anglo-amerikansk popmusikk. Gustav hadde absolutt gehør, og da det skulle spilles inn plate skrev han som regel selv arrangementene for band, blåsere og kor. Selv fikk jeg nærkontakt med hans virke da jeg deltok på Trygve Thues hyllest til Beach Boys som utkom i 1994, hvor Gustav hadde gjendiktet tekstene på norsk. Siden fikk jeg være korist på hans konsertplate ’Kanskje kommer kongen’ i 1995 (Spellemannpris igjen) og senest som bassist i Knutsen og Ludvigsen på Dugnad for Haiti i januar 2010. Respekten ble stadig dypere overfor en mann så musikalsk, kunnskapsrik, omsorgsfull og morsom.
Gustav engasjerte seg også i musikkorganisasjonene og hadde en periode verv i Tono, Gramo og GramArt. Omsorg og solidaritet var viktig for Gustav, enten det var overfor kolleger eller omverden for øvrig.
Våre tanker går til Alis og familien. Vi lyser fred over Gustavs minne.
Knut Aafløy, leder, Norsk Artistforbund



